Eit namn eller eit nummer?: Med uhelbredeleg kreft i eit poliklinisk landskap

Abstract

Føremål: Å undersøkje korleis pasientar med uhelbredeleg kreft kjenner seg ivaretekne gjennom eit poliklinisk forløp i sjukehus. Metode: Litteraturstudie i form av systematisk søk i helsefaglege databasar som CINAHL, Medline, PubMed. Søk gjennomført med opphav i søkeorda “cancer patient”, “outpatient clinic”, “ambulatory care”, “palliative care”, “perception”, “patient perspective”. Resultat: Med opphav i 9 primærstudiar blei det gjort 3 hovudfunn som synleggjer korleis pasientar i palliativ fase kjenner seg ivaretekne gjennom eit poliklinsk forløp: 1. Kontinuitet i relasjonar, 2. Behov for eksistensiell støtte, 3. Oppleving av samanheng. Konklusjon: Funna i denne studien peikar på at ivaretakinga av palliative pasientar er mangelfull. Det kan tyde på at den polikliniske organiseringa hindrar at pasientane blir møtt på bakgrunn av eigne behov. Kontinuitet i personale kan tenkjast å bidra til å imøtekomme behovet for eksistensiell støtte. Dette er viktige faktorar for å sørgje for samanheng i tilværet slik at pasientane er i stand til å handtere livet med sjukdom gjennom eit poliklinisk forløp.