| dc.description.abstract | Problemstilling: Hvordan kan sykepleiere bruke livshistorie som verktøy for å fremme personsentrert omsorg hos sykehjemsbeboere med demens?
Metode: Litterær oppgave som tar utgangspunkt i eksisterende forskning og relevant litteratur.
Funn: Funnene viser at bruk av livshistorie gjorde det lettere å se personen bak demensdiagnosen, forstå personens verdier og preferanser, samt at det var en metode for å lette kommunikasjonen. Utfordringer med livshistoriearbeidet er innhentingen av informasjonen, hvor også sensitiv informasjon kan komme frem.
Drøfting: Drøftingen tar for seg Kitwoods forståelse av behov for personer med demens: Trøst, tilknytning, sosial inkludering, beskjeftigelse og identitet.
Konklusjon: Livshistoriearbeid vil gjøre at personer med demens blir hørt og får medvirke i egen hverdag og omsorgsrutiner, blir sett og forstått som personen bak demensdiagnosen, og vil være med på å skape emosjonelle og meningsfulle relasjoner mellom helsepersonell og personer med demens. Samtidig krever livshistoriearbeid tid, engasjement og kunnskap. | en_US |
