| dc.description.abstract | I denne kvalitative studien intervjues seks fosterforeldre, tre par, om deres opplevelser rundt eget parforhold etter at de ble fosterhjem. Problemstillingen er følgende: «Fosterforeldres beskrivelser av parforholdet etter å ha blitt fosterhjem», som belyses med spørsmålene; hvilke konsekvenser har det fått for parforholdet? Hva oppleves som betydningsfullt for at de fortsatt er sammen?
Intervjuene er semistrukturerte og analysemetoden som benyttes er systematisk tekstkondensering (STC). Studien viser at parforholdet endres etter at parene er blitt fosterforeldre. De har alle nedprioritert parforholdet etter fosterbarna kom inn i livet deres og dette har gitt ulike konsekvenser for parforholdet. Studien viser at opplevelser av anerkjennelse påvirker parforholdets stabilitet. Den viser også at fosterforeldrene gjør nye oppdagelser av partner og seg selv på godt og vondt. Det tyder også på at fosterforeldrene konstruerer en virkelighetsforståelse sammenliknet med familier med biologiske barn. Formålet med studien er å få innblikk i opplevelser av parforhold etter å ha påtatt seg den store oppgaven som det er å ivareta fosterbarn.
Parforholdet til fosterforeldre fremstår lite belyst både i norske og utenlandske studier. Dette peker på et behov for mer kunnskap og bevissthet i forhold til hva det å bli fosterforeldre kan medføre. Denne studiens hensikt er å bidra til økt innsikt rundt tematikken. | en_US |
