| dc.description.abstract | I Norge bygger den politiske intensjonen for mennesker med utviklingshemming på tanker om likestilling, likeverd, selvbestemmelse, deltakelse og integrering. Norsk skole skal være inkluderende og likeverdig. Det har de siste årene kommet flere rapporter, blant annet barneombudets rapport fra 2017 som sier at opplæringstilbudet ikke er likeverdig og inkluderende og at barn som mottar spesialundervisning ikke opplever å bli lyttet til, slik som lovverket slår fast at de har rett til. For å forstå hva som ligger til grunn for gjeldende praksis har jeg sett på hvilke lovverk og politiske føringer denne praksisen bygger på. Jeg har også sett på ulike teorier som bygger oppunder forståelsen av hva som skal til for at et samfunn skal ppleves som likeverdig og inkluderende. Jeg har valgt et rettferdighetspolitisk teoretisk bakteppe for oppgaven. Bakgrunnen for dette er at jeg tenker det må ligge som en grunnforståelse på tvers av de ulike sektorene som utgjør tjenestene til barn med behov for ekstra tilrettelegging. Jeg har hatt særlig fokus på elevmedvirkning for barn som mottar spesialundervisning. Det er i denne oppgaven en målsetning å se på kjeden som leder frem til spesialundervisning for barn og ungdom i grunnskolen. Oppgaven bygger på en hypotese om at det muligens kan være et brudd i denne kjeden der eleven mister sin mulighet til å medvirke. Jeg har valgt å se på maler for sakkyndig vurdering, vedtak om spesialundervisning og IOP (individuell opplæringsplan). Så langt jeg kan se er ikke disse malene studert tidligere. Metode for ppgaven er dokumentanalyse. Dokumentene er delt itre grupper og i hver gruppe er malene plassert i like nivå etter grader av medvirkning. Funn i oppgaven tyder på at det kommer tydelig frem i gjeldende lovverk at elever har rett til å medvirke i utforming av spesialundervisning. Det ligger lite føringer for hvordan spesialundervisning skal organiseres og gjennomføres. UDIR har utarbeidet forslag til maler, men det er opp til hver kommune og instans innad i kommunen om de velger å bruke UDIR sine maler eller utarbeide gne maler. Min analyse viser at det er store forskjeller på malene. Analysen viser også at det er lite som ndikerer at instanser samarbeider om utarbeidelse av malene innad i hver kommune. På bakgrunn av nalysen vil det være rimelig å anta at elvens mulighet til medvirkning varierer fra kommune til kommune og i de ulike instansene.
Abstract: In Norway the political intention for people with disabilities are built on ideas of equality, self-determination, participation, and integration. The Norwegian school shall be inclusive an equal. Over the last few years several reports have been published saying that the education, especially for children with the need for special education, is not inclusive and equal, and that children do not experience being listened to. To understand what the system today is bult up on I have looked at the law and underlying olitical intentions. I have used a justice political theoretical frame for the thesis. I have chosen this heoretical framing because we need a multidisciplinary approach to the services for children with special needs. I have set my focus om pupils participation. I have analysed the chain leading to special education. It is based on the hypotheses that there must be a break somewhere in that chain, that can help us nderstand why pupils report that they do not get to participate in designing the special education, even though they have a lawful right to do so. I have analysed forms (templates) for expert assessment, resolutions, and individual training/education. I cannot find that these forms/templates have been analysed in any other study. I have conducted a document analysis. The documents have been divided in to three groups and after analysing they have been placed in different levels of participation. Findings in the thesis indicate that it is clear in current legislation that students have the right to participate in the design of pecial education. There are few guidelines for how special education should be organized and implemented. UDIR has prepared proposals for templates, but it is up to each municipality whether they choose to use UDIR's templates or prepare their own templates. My analysis shows that there are big differences in the templates. The analysis also shows that there is little to indicate that agencies collaborate on the preparation of the templates within each municipality. Based on the analysis, it would be reasonable to assume that the student’s opportunity for participation varies from municipality to unicipality and in the various institutions. | en_US |
