| dc.description.abstract | Hensikten med denne studien har vært å se på hvilke spor av kjønn som finnes i en 4‐års kontroll. Dette har vært søkt svart gjennom problemstillingen: «Hvilken betydning har barnets kjønn i en 4‐års kontroll?»
Studien ble gjennomført gjennom observasjon og lydopptak ved to helsestasjoner i Østlandsområdet. Det ble til sammen observert 12 fireårskontroller, hvorav totalt 5 helsesykepleiere, 10 mødre, 4 fedre og 12 barn deltok. Materialet består av transkriberte lydopptak og feltnotater fra observasjonene.
Forskning viser at barnets kjønn kan ha en betydning for læring og skolegang (Nielsen, 2014; Wollscheid, Hjetland, Rogde, & Skjelbred, 2018). Forskning kan imidlertid tyde på at disse forskjellene oppstår allerede i barnehagealder (Brandlistuen, Flatø, Stoltenberg, Helland, & Wang, 2020) På norske helsestasjoner følges barns utviklig frem til skolestart. Det har vært mitt ønske å se hvilken betydning barnets kjønn har under fireårskontrollen, som er siste ordinære konsultasjon før skolelestart (Helsedirektoratet, 2017a, kap. 4).
Funnene indikerer at barnets kjønn synes å ha liten innvirkning på rammen for selve konsultasjonen. Fireårskontrollene fremstår som standardiserte og styrt av tid, noe som kan være medvirkende årsak til at selve konsultasjonen fremstår upåvirket av barnets kjønn. Barnet står i fokus for konsultasjonen, men i den formelle rammen er ikke kjønnet av sentral betydning. Når vi beveger oss bort fra den standardiserte rammen, og flytter fokuset til samtalen og måten barna blir beskrevet på, kommer imidlertid kjønnet til syne. Analysen viser at kjønnet blir synlig gjennom kjønnet tiltale og omtale, gjennom kjønnsstereotype beskrivelser, gjennom kjønnsstereotyp respons og forventning, og gjennom brudd med stereotypiene.
Måten kjønnet kommer til syne på kan bidra til å gjøre fireårskontrollen til en arena som opprettholder stereotypier. Beskrivelsene av barnets karakter kan virke å bli begrenset til de kjennetegn som samsvarer med forventningen til kjønnet. Brudd med stereotypiene forekommer, men også her kan dette tolkes som en tilpasning til hva som forventes av kjønnet. Felles for alle uttrykkene er at kjønnet fremstår taust, da det ikke tematiseres og iv reflekteres rundt. Flere studier har vist at barn, allerede fra tidlig alder, lærer hvilke forventninger omgivelsene har til deres kjønn (Eidevald, 2009; Hellman, 2010; Meland & Kaltvedt, 2019; Rimul, 2015). Funnene i min studie tyder på at 4‐års kontrollen ikke fremstår som en arena som forsøker å nyansere eller motvirke en slik læring. Rammen for kontrollen synes å begrense muligheten til refleksjon rundt temaet | |
