| dc.description.abstract | Avhandlingen bygger på en kvalitativ studie, delt inn i tre delstudier som omhandler familievernets oppfølging av foreldre som er fratatt omsorgen for sine barn. Seks foreldre og syv terapeuter med erfaring fra familievernets oppfølging av foreldre etter omsorgsovertakelse, har blitt intervjuet individuelt og to ganger i separate fokusgrupper. Første delstudie bygget på foreldrenes erfaringer, mens andre delstudie var basert på terapeutenes erfaringer. En medforskergruppe bestående av to foreldre, to terapeuter fra familievernet, to saksbehandlere fra barnevernet og to forskere (i tillegg til meg) har bistått i analysen av det empiriske materialet, og erfaringene fra møtene i medforskergruppen ligger til grunn for avhandlingens tredje delstudie. Den overordnede problemstillingen er: Hvordan kan vi forstå samarbeidet mellom foreldre, familievernet og barnevernet i oppfølgingen av foreldre som er fratatt omsorgen for sine barn? Avhandlingens teoretiske rammeverk er sosialkonstruksjonisme, som innebærer en forståelse av at virkeligheten er noe som er skapt innenfor sosiale fellesskap, og må forstås i en kontekst. I denne avhandlingen betyr det en forståelse av at virkeligheten skapes gjennom interaksjoner mellom foreldre, familievernet og barnevernet (og forskere), deres lokale kontekst og samfunnet de er en del av. Mitt analytiske fokus har vært samarbeidet mellom deltakere som er en del av et system, og deres kontekst. Tre artikler beskriver de tre delstudiene. Den første utforsket foreldres utfordringer i etterkant av en omsorgsovertakelse, og deres møte med familievernet som oppfølgingsinstans. Foreldrene beskrev at de befant seg i en posisjon overfor barnevernet som gjorde at de strevde med å forstå hvorfor barna var plassert og at de opplevde en avmakt som gjorde at de valgte å innordne seg barnevernets krav og forventninger. I samarbeidet med barnevernet strevde de med å forstå hvorfor de skulle gjøre det de opplevde de ble instruert til å gjøre. De turte ikke åpne opp for vanskelige temaer i frykt for at det kunne bli brukt mot dem. Deres møte med familievernet var beskrevet annerledes. I dette møtet opplevde de å ikke lenger være en «mislykket forelder», og de turte i større grad å utforske egen historie, posisjon og situasjon. Den andre artikkelen utforsket terapeutene i familievernet sine erfaringer med å møte foreldre, og hvordan dette møtet utfordret deres praksis. Tre nivåer innenfor terapeutenes praksis ble utviklet for å forklare noen av de mange dilemmaene terapeutene så ut til å stå overfor. Disse var: Det individuelle nivået, det teoretiske nivået og samfunnsnivået. I skjæringspunktet mellom nivåene oppstod det dilemmaer. Det første dilemmaet handlet om at terapeutenes følelsesmessige reaksjoner på foreldrenes historier kunne få dem til å handle på tvers av deres teoretiske idealer, for eksempel å innta en ekspertposisjon når deres teoretiske idealer innebar å være ikke-ekspert. Det andre dilemmaet handlet om hvordan terapeutene skulle forholde seg til at foreldrene og barnevernet fortalte ulike versjoner av hva som hadde skjedd forut for en omsorgsovertakelse. Det tredje dilemmaet oppstod dersom terapeutene reagerte på hvordan andre aktører i systemet møtte foreldrene, for eksempel barnevernet. Dette skjedde når de hørte historier fra foreldrene om hvordan de var blitt sviktet av barnevernet. De tre dilemmaene viste hvilke utfordrende posisjoner terapeutene sto overfor i møte med både barnevernet og foreldrene i oppfølgingen av foreldre som var fratatt omsorgen for sine barn. Tema for den tredje artikkelen var hvilken betydning en medforskergruppe hadde hatt for avhandlingen, hvilken betydning de mente det hadde hatt for dem selv å delta i forskning, og hvordan de erfarte samarbeidet seg imellom. Det første funnet viste at samarbeid mellom medforskere med ulik erfarings- og fagbakgrunn kunne være krevende, men at denne ulikheten også kunne føre til at temaer ble utforsket fra ulike perspektiver. Foreldrenes posisjon som medforskere var krevende, fordi de skulle representere en gruppe som ofte hadde mistillit til systemet, samtidig som de skulle samarbeide med forskere som var en del av dette systemet. Foreldrenes erfaringer var også et eksempel på hvordan medforskning ble oppfattet som en prosess som ikke bare bidro til å styrke foreldrene, men som også opplevdes som en moralsk gjenreising av dem som gruppe. Siste funn belyste hvordan medforskerne bidro på ulike måter i forskningsprosessen, men også hvordan forskningsprosessen fikk ulik betydning for dem. Dette ble fortolket som at det var en maktskjevhet i gruppen, men at maktskjevheten kunne føre til demokratisering av kunnskap. Samlet sett viste avhandlingen at det var et krevende samarbeid mellom foreldre og barnevernet som kunne forklares som at foreldrene ikke forstod hvorfor barna var tatt fra dem, og at de derfor fulgte instrukser fra barnevernet som de ikke forstod. Familievernet og barnevernet har ulikt mandat, der barnevernet har beslutningsmyndighet, og dermed et mer evaluerende fokus overfor foreldrene enn familievernet. Dette medfører at familievernet hadde mulighet til å innta en annen, og mindre kontrollerende posisjon overfor foreldrene. Samtidig var foreldrene avhengig av en instans som kunne fatte beslutninger (barnevernet). Dette viste hvor viktig begge de to instansene var i en oppfølging av foreldrene, og betydningen av samarbeid de to tjenestene imellom. Medforskning bidro i denne avhandlingen med å løfte frem ulike perspektiver, som er viktig innenfor felt med maktskjevhet og store interessemotsetninger.
Paper I: Syrstad, E. & Slettebø, T. (2020). To understand the incomprehensible: A qualitative study of parents´ challenges after child removal and their experiences with support services. Child & Family Social Work, 25 (1), 100-107. https://doi.org/10.1111/cfs.12662 Not in the file in Brage because of copyright restrictions.
Paper II: Syrstad, E. & Ness, O. (2019). To navigate the Normative and the Not-Normative: Family Therapists Negotiating Their Professional Identities with Parents Whose Children are Placed in Public Care. Contemporary Family Therapy, 41, 201-210. https://doi.org/10.1007/s10591- 019-09491-z Not in the file in Brage because of copyright restrictions.
Paper III: Syrstad, E. (2020). Når barnevernsforeldre, fagpersoner og forskere forsker sammen: Maktskjevhet eller demokratisering av kunnskap? Fontene forskning, 13 (1), 59-71. | en_US |
