| dc.description.abstract | Hensikt: Å undersøke hvordan sykepleier kan bidra til kontinuitet i behandlingen av kroniske sår, ved å bruke sin undervisende funksjon overfor medarbeidere i hjemmesykepleien.
Metode: Prinsippene til et systematisk litteratursøk er benyttet i oppgaven. Det ble gjennomført søk i databasene Cinahl og Pubmed.
Funn: Manglende kompetanse kan ha uheldige konsekvenser for kontinuiteten til sårbehandlingen. Både sykepleiers og ufaglært helsepersonells perspektiv belyses.
Drøfting: Sykepleier har hovedansvaret når det gjelder behandling av kroniske sår, men grunnet økt press blir det ofte delegert videre til annet helsepersonell. Sykepleier må etablere gode rutiner for opplæring, men tidspress og manglende ressurser er en stor utfordring.
Oppsummering: Læringsmiljø, deltaker- og organisatoriske forutsetninger er faktorer som har stor innvirkning. Et godt læringsmiljø kan skape rom for anerkjennelse, vurdering av eget kompetansenivå, diskusjon og tettere samarbeid. En didaktisk tilnærming i undervisningen kan gi de ufaglærte en økt forståelse for sårbehandlingens hvorfor, hvordan og hva | en_US |
