Kan omsorg settes i system? En kvalitativ studie om bruk av tiltaksplanen «Livets siste dager» sett i lys av Kari Martinsens tanker om utøvelse av omsorg
Master thesis
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/2617703Utgivelsesdato
2019Metadata
Vis full innførselSammendrag
Prosjektets bakgrunn: De siste tre årene har flere sykehjem i Norge implementert en
tiltaksplan for lindrende behandling, kalt «Livets siste dager». Tiltaksplanen skal gi helhetlig
omsorg til pasienter de siste dagene av deres liv. Sykepleieren har en viktig funksjon i det
palliative arbeidet med pasienten og pårørende ved livets slutt på sykehjem.
Hensikt: Hensikten med studien er å se hvilke erfaringer sykepleiere har gjort seg ved bruk
av «Livets siste dager», tre år etter at det ble implementert. Fokuset har vært hvordan
tiltaksplanen fungerer i praksis som et arbeidsverktøy.
Forskningsspørsmål: Hvilke erfaringer har sykepleiere i sykehjem med tiltaksplanen «Livets
siste dager – plan for lindring i livets sluttfase»?
Metode og utvalg: Fokusgruppeintervju av 11 sykepleiere. Datamaterialet er analysert ved
hjelp av systematisk tekstkondensering. Prosjektet har en fenomenologisk forankring. Data er
diskutert i lys av Kari Martinsen tanker om omsorg som relasjonell, praktisk og moralsk
fenomen.
Resultater: Fem funn er valgt å trekke frem som hovedfunn:
• Sykepleieren dokumenterer kun en gang per vakt, ikke hver fjerde time
• Legevaktslegen ønsker ikke å ta stilling til om pasienten skal starte med «Livets siste
Dager»
• «Livets siste dager» fungerer like godt til personer med demens som til pasienter uten
en demensdiagnose
• «Livets siste dager» synliggjor for pårørende, pasienten og helsepersonell at døden er
nært forestående
• Pårørende har stort behov for informasjon
Konklusjon: Studien konkluderer med at sykepleierne opplever at tiltaksplanen fungerer som et
arbeidsverktøy som gir helhetlig pleie til pasienten ved livets slutt. Likevel møter de noen
utfordringer i den praktiske bruken av tiltaksplanen.