Tilknytning og bønn. Sammenhenger mellom tilknytningserfaringer og opplevd relasjon til Gud i bønn

Abstract

I sjelesorgsamtalen tematiseres ofte konfidentens personlige bønneliv. Hvordan kan sjelesørger forholde seg til og forstå dette? I denne artikkelen undersøker jeg på hvilken måte den enkeltes tilknytningserfaringer og opplevde Gudsrelasjon i forbindelse med personlig bønn relaterer seg til hverandre. Spørsmålene belyses ved hjelp av psykologisk-teoretisk materiale fra moderne tilknytningsteori og teologisk materiale fra en kristen spiritualitetstradisjon. Disse tradisjonene bringes sammen i en gjensidig kritisk dialog for å søke å besvare disse spørsmålene. Ut ifra denne dialogen ser det ut til at tidlige tilknytningserfaringer påvirker opplevd relasjon til Gud i bønn. Videre tyder også mye på at personlig kristen bønn kan gi erfaringer som gjør mennesket tryggere i nære relasjoner. Artikkelen peker avslutningsvis på hvordan disse innsiktene kan anvendes i sjelesorgrommet.