Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorYgemar, Stine Jæger
dc.date.accessioned2017-09-19T13:23:04Z
dc.date.available2017-09-19T13:23:04Z
dc.date.issued2017
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2455541
dc.description.abstractDenne oppgaven omhandler hvordan fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker (fylkesnemnda) forstår barns medvirkning ved vurdering av samvær. Barns rettigheter i den norske velferdsstaten har blant annet vokst frem gjennom internasjonale menneskerettighetsforpliktelser, og utvikling av lovverket. I Norge er det bred enighet i at barns medvirkning er viktig. Barnevernloven, med tilhørende forskrifter, fastslår at barn har rett til å medvirke i saker som omhandler dem. Barn skal få mulighet til å gi uttrykk for sine synspunkter, og synspunktene skal vektlegges i samsvar med barnets alder og modenhet. Dette samsvarer med bestemmelser i FNs barnekonvensjon. Barns rett til å gi uttrykk for sine synspunkter i fylkesnemndssaker ivaretas ofte gjennom oppnevning av talsperson for barnet. Medvirkningsbegrepet viser seg å kunne forstås på ulike måter. Innholdet i begrepet knyttes ofte til andre begreper som deltakelse, innflytelse og medbestemmelse. Flere fagfolk har laget inndelinger av medvirkning på ulike nivåer, eller systemer, for å skissere medvirkningsprosessen, og grader av oppnådd medvirkning. Innenfor noen modeller vil selve deltakelsesprosessen være målet, mens det i andre modeller er et mål å oppnå høyeste grad av medvirkning. Retten til medvirkning må videre sees i sammenheng med andre styrende prinsipper i barnevernet. Medvirkning inngår som et element i helhetsvurderinger av hva som anses å være til barnets beste. Sentralt i barnevernssaker står også det biologiske prinsipp, som innebærer at det ligger en egenverdi i å bo sammen med, og ha kontakt med biologiske foreldre. Vurderingen av samvær mellom barn og biologiske foreldre, viser kompleksiteten i forståelsen av barns behov av samvær, trygghet i fosterhjem, stabilitet i hverdagen og beskyttelse fra omsorgssviktende situasjoner. I denne studien er det foretatt en dokumentstudie. Ti fylkesnemndsvedtak er analysert og dataene er videre inndelt i kategorier og temaer, som drøftes med utgangspunkt i oppgavens problemstilling. I analysen av vedtakene kommer det frem ulike forståelser av barns medvirkning. Barns medvirkning er i de fleste vedtakene et element i vurderingen av hva nemnda anser som det beste samværet for barnet. Alle barn i sakene har fått mulighet til å uttale seg gjennom oppnevning av talsperson. Barnas ønsker for samvær kommer i varierende grad frem i vedtakene. I sakene der barnets mening er tydelig, blir synspunktene, og ønskene, i varierende grad vektlagt i vurderingen av samværet. Barnas behov for samvær begrunnes i barnas ønsker, reaksjoner på samvær, foreldrenes samværskompetanse og nemndas forståelse av å måtte beskytte barn fra belastende situasjoner.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherVID vitenskapelige høgskole. Diakonhjemmet Oslonb_NO
dc.subjectstudentarbeidernb_NO
dc.subjectsosialt arbeidnb_NO
dc.subjectbarnnb_NO
dc.subjectmedvirkningnb_NO
dc.subjectsamværnb_NO
dc.subjectbarnevernnb_NO
dc.titleElle, melle, deg fortelle..En vedtaksanalyse om hvordan fylkesnemnda forstår barns rett til medvirkning ved vurdering av samværnb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.source.pagenumber86nb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel