Elle, melle, deg fortelle..En vedtaksanalyse om hvordan fylkesnemnda forstår barns rett til medvirkning ved vurdering av samvær

Abstract

Denne oppgaven omhandler hvordan fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker (fylkesnemnda) forstår barns medvirkning ved vurdering av samvær. Barns rettigheter i den norske velferdsstaten har blant annet vokst frem gjennom internasjonale menneskerettighetsforpliktelser, og utvikling av lovverket. I Norge er det bred enighet i at barns medvirkning er viktig. Barnevernloven, med tilhørende forskrifter, fastslår at barn har rett til å medvirke i saker som omhandler dem. Barn skal få mulighet til å gi uttrykk for sine synspunkter, og synspunktene skal vektlegges i samsvar med barnets alder og modenhet. Dette samsvarer med bestemmelser i FNs barnekonvensjon. Barns rett til å gi uttrykk for sine synspunkter i fylkesnemndssaker ivaretas ofte gjennom oppnevning av talsperson for barnet. Medvirkningsbegrepet viser seg å kunne forstås på ulike måter. Innholdet i begrepet knyttes ofte til andre begreper som deltakelse, innflytelse og medbestemmelse. Flere fagfolk har laget inndelinger av medvirkning på ulike nivåer, eller systemer, for å skissere medvirkningsprosessen, og grader av oppnådd medvirkning. Innenfor noen modeller vil selve deltakelsesprosessen være målet, mens det i andre modeller er et mål å oppnå høyeste grad av medvirkning. Retten til medvirkning må videre sees i sammenheng med andre styrende prinsipper i barnevernet. Medvirkning inngår som et element i helhetsvurderinger av hva som anses å være til barnets beste. Sentralt i barnevernssaker står også det biologiske prinsipp, som innebærer at det ligger en egenverdi i å bo sammen med, og ha kontakt med biologiske foreldre. Vurderingen av samvær mellom barn og biologiske foreldre, viser kompleksiteten i forståelsen av barns behov av samvær, trygghet i fosterhjem, stabilitet i hverdagen og beskyttelse fra omsorgssviktende situasjoner. I denne studien er det foretatt en dokumentstudie. Ti fylkesnemndsvedtak er analysert og dataene er videre inndelt i kategorier og temaer, som drøftes med utgangspunkt i oppgavens problemstilling. I analysen av vedtakene kommer det frem ulike forståelser av barns medvirkning. Barns medvirkning er i de fleste vedtakene et element i vurderingen av hva nemnda anser som det beste samværet for barnet. Alle barn i sakene har fått mulighet til å uttale seg gjennom oppnevning av talsperson. Barnas ønsker for samvær kommer i varierende grad frem i vedtakene. I sakene der barnets mening er tydelig, blir synspunktene, og ønskene, i varierende grad vektlagt i vurderingen av samværet. Barnas behov for samvær begrunnes i barnas ønsker, reaksjoner på samvær, foreldrenes samværskompetanse og nemndas forståelse av å måtte beskytte barn fra belastende situasjoner.