Lederen som brobygger mellom styring og autonomi. En kvalitativ studie av de arbeidsrettede tiltakene Avklaring og Oppfølging

Abstract

Temaet for masteroppgaven er de arbeidsrettede tiltakene Avklaring og Oppfølging med utgangspunkt i kravspesifikasjoner som er gitt for arbeidet. Problemstillingen er: «Hvilket rom for styring, ledelse og faglig autonomi er gitt de arbeidsrettede tiltakene Avklaring eller Oppfølging?» Formålet med studien er å skaffe innsikt på hvilke måter kravspesifikasjonene styrer og påvirker ledere og ansatte i deres utøvelse av faglig arbeid, spesielt i utøvelsen av skjønn. Innsikten er tenkt å bidra til økt bevissthet om hvilken plass det er for autonomi, herunder hvilken rolle lederen har og tar i rommet mellom styring og autonomi. Studien tar utgangpunkt i teorier om styring, ledelse og autonomi, særlig baseres den på teorier av Kirkhaug (2013), Vike (2004) og Ladegård og Vabo (2010) som alle er opptatte av forholdet mellom styringssignaler, ledelse og autonomi. Relevant forskning på området finner vi særlig gjengitt/presentert i Hood og Dixon (2015), Brante, Johnsson, Olofsson og Svensson (2015) og Døving, Elstad og Storvik (2016) I oppgaven er det benyttet kvalitativ metodetriangulering. Først er det foretatt en dokumentanalyse av kravspesifikasjonene for Avklaring og Oppfølging. Deretter er det gjennomført et semistrukturert intervju med to ledere og fire ansatte i et utvalg på to leverandører av arbeidsrettede tiltak. Kravspesifikasjonene gir tilsynelatende sterke styringssignaler for hvordan arbeidsrettede tiltak skal gjennomføres. Spesifikasjonene setter derimot ingen krav til hvordan tiltaket skal ledes og angir heller ikke kompetansekrav til den som skal lede. Ledere og ansatte anser at kravspesifikasjonene i liten grad begrenser deres handlefrihet både som ledere og fagutøvere. De opplever liten grad av innskrenket autonomi som resultat av denne formen for ekstern styring. Det påpekes likevel noen sider ved kravspesifikasjonen som kan føre til svikt i kvaliteten og at det blir truffet uhensiktsmessige tiltak for å tilfredsstille måleparameterne. I studien diskuteres særskilt betydningen av lederens rolle i rommet mellom ekstern styring og autonomi. Studiens begrensninger og forslag til videre forskning er kommentert