| dc.description.abstract | Bakgrunn:
Ergoterapeuters kompetanse tar utgangspunkt i meningsfull aktivitet og deltakelse i hverdagslivet. Mange ergoterapeuter arbeider innenfor eldreomsorgen, samtidig lever mange av beboerne ved sykehjem passive liv.
Hensikt:
Hensikten med studien var å utforske erfaringene til ergoterapeuter som arbeider ved sykehjem. Hva kjennetegner ergoterapeuters erfaringer med utøvelse av sin profesjon ved arbeid i sykehjem?
Metode:
Studien hadde et deskriptivt design med kvalitativt forskningsintervju som metode for innsamling av data. Fem semistrukturerte intervjuer ble gjennomført med seks informanter, og består av ergoterapeutenes fortalte erfaringer. Intervjuene ble tatt opp på lydbånd og transkribert. Analysen ble utført med systematisk tekstkondensering etter inspirasjon fra Malterud (2013).
Funn:
Funnene i studien viser at ergoterapeutene som arbeider ved sykehjem i stor grad arbeider med formidling av hjelpemidler. Informantene erfarte at den brede kompetansen de besitter omkring aktivitet ofte ikke blir sett av andre ansatte ved sykehjemmene, og at de derfor også utfører mange ”usynlige” arbeidsoppgaver. Funnene består av kategoriene: å aktivisere beboerne, å vurdere og identifisere, å være i ergoterapeut rollen, å ønske noe mer, samarbeidsrelatert fokus og tydeliggjøring av eget fag.
Konklusjon:
Funnene viser at ergoterapeutene i relativt stor grad jobber med ensidige oppgaver, og at det er mye av sin kompetanse de ikke får brukt i sin arbeidshverdag. Funnene viser et behov for mer klare retningslinjer på hva ergoterapeuter kan bidra med innenfor eldreomsorgen. | nb_NO |
